Menig Fageren spiller gjennom sin 2500 yens pakke med fotballspill til super famicom del 2: J. Leage Excite Stage '95

Helt tilfeldig trekker jeg ut en kassett, og hva får jeg? Visst trekker jeg Excite Stage '95, og trekker et lettelsens sukk når jeg tenker på at dette er det siste spillet jeg har tilgjengelig i denne serien, samtidig 95 er bedre enn 94, det har jo FIFAserien fra Electra Anus vist, ikke? Jeg er ikke mye snill med meg selv.

Det første jeg får se er en mer smakfull Epoch logo etterfulgt av en helt brukbar intro. Hovedmenyen er helt lik og stort sett det samme med noen få unntak. For det første er det ingen spysamba som tar i mot meg (dette sier jeg ikke om samba generelt altså), noen moduser harskiftet navn og en ny har kommet til, en mulighet for en cup du setter opp selv, med J-Leage lag da Ja menyen er kraftig forbedret med enkle grep, så langt virker dette som en ren oppdatering. Til og med lagvelgermenyen er gitt en skikkelig overhaling, og de idiotiske maskotene er byttet ut med klubbvåpen, slik skal det gjøres Epoch! Dessverre er selve spillet det samme.

For det første er målvakten som standard satt på manuell. Jeg har aldri vært noen stor fan av manuelt styrt målmann, og dette blir bare for dumt, her må en huske å sette kontroll av sisteskanse på auto for hver kamp, og dette er ikke den eneste lille tingen som irriterer. Hver bidige gang dommeren blåser i fløyta får jeg opp spillerbytte og taktikkmenyen, nå har jeg ikke funnet noen annen måte å komme til denne menyen på med unntak av etter en omgang, men også dette blir for dumt. Keeperen har ikke trent mye det siste året og holder fast ved et direkte tafatt tilslag som ikke makter å slå ballen i nærheten av midtbanen en gang, som i mange tilfeller ender med at motstanderen får presse konstant. Det finnes stadig ingen spurteknapp og heller ingen knapp for å skifte spiller. Det er forresten ingen markør rundt den spilleren du styrer, i steden kontrollerer en de to spillerne nærmest ballen. Det er ikke bra dette her, det er bare er ikke bra.

For å snakke om selve kontrollen, den er ikke forbedret på noen måte. For å illustrere hvor bakvendt den er kan jeg nevne at pause ikke er start men select og passningen er helt ubrukelig da spilleren bestandig velger det dårligste alternativet i enhver situasjon. Den taktikken som fungerer best er å forsøke å få molet ballen opp og springe etter. En litt snedig nyhet har vi likevel , og den er slettes ikke dum. Med start (dere forstår at jeg mener det burde ha vært select) L og R kan du variere presshøyden underveis i kampen, ikke dårlig, slettes ikke dårlig, men helhetsinntrykket blir bare ikke bra for det.

Grafikken er prikk lik 94versjonen, men det er gjort en del forandinger i lyden. Vår kjære Manchesterjunkie (jeg likte ham faktisk) er sent på gata, en utrolig kjedelig fyr har tatt over jobben hans. Ellers jobber dette spillet bra med audiale kapasiteter, det forsøker, og lyktes ikke så aller verst. Kampene akopangeres ikke med heismusikk som i forgjengeren, men med langt mer fremtredende lydeffekter. Innimellom hører en en speaker som snakker og litt sporadisk musikk settes i gang, som sagt Epoch skal ha for å ta lyd seriøst.

Etter flerfoldige bortkastede timer, noen tap, flest uavgjort og en sjelden seier kaster jeg inn håndkleet. Jeg er møkkalei av å starte alle kammpene mine med to baklengs fordi jeg glemmer å sette målvakt på auto (utrolig nokk får du ikke opp taktikkmenyen etter skåring). Jeg er møkkalei helt meningsløse offsider og spill jeg aldri får satt i gang fordi målvakta er totalt innkompetent. Kan ikke si noe annet enn at dette ikke er ett særlig bra spill, men det er i det minste middelmådig, det er ikke bedre enn 94versjonen, men ikke dårligere heller NG igjen med andre ord. Jeg hadde det faktisk ikke så ille når jeg skrudde av musikken og satte på Rupa & The April Fishes i steden, en god pils skader heller ikke, en får gjøre det beste ut av situasjonen.