En gammel historie

Det er slår meg at det faktisk ikke er mer enn et år siden jeg befant meg på Rygge flystasjon og pendlet til Horten for å gjøre min plikt for konge og fedreland. Vel det er en virkelighet jeg føler meg veldig fjern fra her jeg sitter på min hybel, helt for meg selv, drikker gin og skriver i bloggen min for en gangs skylt (ikke at noen leser den uansett).

Jeg har et slikt irriterende karaktertrekk at jeg sammler på absolutt alt, det siste halve året også hybelkaniner, og for de som skulle lure så er det faktisk ganske slitsomt å streve slik med å kvitte seg med ting. Saken er at jeg i min tid i forsvaret faktisk gikk så lang som til å sammle på tomme ølbokser. Mesteparten av denne ølen ble drukket utenfor leiren, så tok jeg altså med meg den tomme boksen, eller ei og anna flaske, og stuet det under senga. Til slutt gadd jeg ikke lesse det under senga lener så jeg la bare boksene rundt om kring noe som i lengden ikke kunne forbli ubemerket. Enden på visa ble ikke så dramatisk som en kanskje skulle tro. Løytnant Bob (han het ikke det, men det stod det på navnelappen hans) hvar troppsjef for 2. troppen, vi i Horten hørte riktignokk under tropp 4 som holder til på Kolsås, men vi var altså forlagt sammen med tropp 2 på Rygge. Jeg kan ikke huske å ha sett denne høye mørke namsosingen mer enn en gang og jeg må inrømme at jeg skvatt litt til da han snek seg inn på rommet den ene dagen (nei, han snek seg ikke inn, men jeg kaller det sniking alikevel) jeg hadde tatt meg fri, fordi jeg hadde glemmt å ta ut alle permdagene mine! Så satt jeg altså der på rommet og drev med mitt (nei, ingen onnanering) så denne løytnanten altså kikket innom slik han gjorde hver dag, lenge etter at vi hadde forlatt leiren, og han hadde litt av hvert å fortelle meg. Mens han legger ut om hvor jævlig rommet vårt så ut (det var ikke så bra, det var det ikke) legger han merke til deler av ølbokssamlinga mi og utviser som dere sikkert ikke har noe problem med å forstå ingen forståelse for en slik sammling, og om jeg syntes han hadde maset lenge før så fikk ikke dette ham til å sette strek. Enden på visa ble at jeg vasket rommet, katset flaskene og fikk en hyggelig prat med MP som ikke hadde for mye å henge fingrene i til daglig.

Siste kvelden klarte jeg forresten så søle ei halv flaske Erdinger i køya under mi, men det tror jeg ingen la merke til (ingen som sov der uansett), og jeg lot en svær haug med skrot jeg ikke gadd ta med meg ligge igjen midt på golvet da jeg dro. Jeg er så alt for ordentlig, ikke en sånn som driter i andre folks senger før jeg forlater dem for godt.