Ta bussen

Blåvegen, turistnavnet på den gamle handelsveien mellom Onega og Helgelandskysten, har vært bekvedet som en viktig internasjonalt forbindelse i mang en politikers festtale. Brødreskap, handel, turisme har alt blitt bejublet og satsing der på bebudet. Veien vil nok bestå lenge ennå, og den er jo strengt tatt bedre enn noen sinne. Ikke desto mindre har Västerbotten län besluttet å legge ned bussforbindelsen mellom Mo i Rana og Umeå over sommeren. For det meste er jo kollektivtilbudet her i landet ikke så ille. Det betjener i alle fall et omfattende rutenett som man i mange andre land bare kan drømme om, og det selv når normenn flest er godt bestykket med private befordringsmiddler, men grenser kan være vanskelig å krysse. Jeg mener, selv ei lita fylkesgrense skaper problemer. Hvem skal finansiere tilbudet? og ikke minst: Hvem skal informere om tilbudet? Når det gjelder samkjøring av kollektivtrafikk har vi definitivt mye å lære av Sverige. Så er det også svenskene som har drevet denne bussforbindelsen mellom Rana og Vesterbotten. Når ruta nå planlegges nedlagt er selvfølgelig alle politigere som spørres uforstående til at et slikt tilbud ikke kan være mulig, men til syvende og sist virker det ikke som fylkeskomunen vil ta på seg befordring over en riksgrense. Den har ikke vært villig til å støtte ruta før, og det blir neppe noe folkekrav å gjenoppta trafikken. Det er tross alt samfunnets svakeste som bentter seg av kollektivtrafikk.

Mulighetene for at siste ordet ikke er sagt i denne saken er naturligvis til stede, selv lever jeg i håpet. Tapet av kollektivforbindelse mellom Mo i Rana og Hemavann vil bety en drastisk innsnevring av reisemulighetene til og fra kommunen for oss som reiser en del øst-vest.