Dagens lest

Så vidt meg bekjent har jeg ingen barn, ei heller noen på vei, men jeg kan jo være litt opptatt av ting som kontantstøtte, utdanning, barnehage og småbarnsmødre for det. Jeg synes litt synd på disse nybakte mødrene, og det skulle ikke forundre meg om enkelte fedre engasjerer seg litt for farskapet sitt heller. I dag greier nemlig Dagbladet og Aftenposten å presentere eksperttips som råder de til det stikk motsatte.

Nå sier det noe om samfunnet at en av landets største daglige publikasjoner kan tillate seg å skrive at mødre bør bry seg mindre om barna sine og mer om karierrene sine, finanskrise? Når En annen stor avis fraråder deg å hive ungen i barnehagen så fort som råd er er det ikke bare bare å følge den riktige veien, nå dreier dette seg om barnets beste, men man kan likevel spørre seg hvor godt støttet disse sakene er. Dessverre er nok hele årsaken til at disse sakene havner på forsidene, eller i avisene i det hele tatt av en heller spekulativ årsak. Barn er noe som opptar foreldre, og i våre dager er det ikke slik at oppdragelse er en enkel sak. Det er ikke godt å vite hvordan menneskeheten har overlevd til i dag uten denne skaren av pedagoger og eksperter på barneoppdragelse. Man ønsker jo det beste for sine barn, derfor blir disse sakene viktige for oss. Heldigvis er det utbredt, sunt, folkevett å ikke tro alt man leser.

Øvelse i å skrive seg vekk

«Ikke kvitt deg med Illusjonene dine. Når de er borte kan det hende at du fortsatt eksisterer, men du har sluttet å leve.» Mark Twain.

Er ikke det sant? Jeg brukte å fundere en del på hvordan jeg oppfattet verden. Jeg har sansene mine, naturligvis, men de er ikke så presise som jeg går rundt og tror. Synet, som er så viktig for oss, er for eksempel bare refleksjoner av elektromagnetisk stråling. Når jeg ser på stolen så ser jeg ikke selve stolen her og nå, jeg danner meg et bilde av hvordan stolen kan se ut med hjelp av informasjon som har brukt tid på å reise fra stolen til øyet mitt, blitt kodet i øyet og sent til hjernen for tolkning. Nei den tiden er ikke så veldig lang. For det meste nøyer vi oss med å se på ting som er svært nærme, men om en løfter hodet bakover og kikker ut der, en stjerneklar natt, så er ser man lys som har reist i årevis. Du ser faktisk tilbake i tid. Jeg ser at dette har veldig lite å gjøre med det opprinnelige sitatet, men er ikke det fantastisk?